JOHN HENRY NILSSEN:

 

   

 

Jeg ble tidlig introdusert for klatring gjennom en klatreinteressert far, men min egen klatrekarrière startet ikke før i 2006, som 16-åring. Med fattern som drakraft var det særlig uteklatringen som interesserte meg, og jeg ble rimelig fort gira på både flertaulengder og trad-klatring. Etter at jeg kom på 3. plass i min første innendørskonkurranse i Bergen begynte jeg også å trene innendørs i Oslo – og både hyppigheten og varigheten på treningsøketene økte år for år.

 

Men det var alltid uteklatringen som lå meg nærmest. Jeg begynte å dra på turer til utlandet med kompiser for å klatre mer; Frankrike, Spania, opplevde masse, og samlet nye erfaringer hver gang. Nå er det ingenting jeg synes er mere gøy enn å klatre, både store vegger og korte sportsruter. Buldring har aldri helt fått plass i min bok, men jeg gjør det av og til for variasjonens skyld.

 

De fineste flertaulengders rutene er King Crimsen 7- (Dirdalsveggen), Tyrion 7 (Hægefjell) og Vestpillaren på Presten 6+ (Lofoten).De sportsrutene jeg har brukt flest sammenhengende dager på å gå er Signe G. Krimpen (8b) på Lier, og Marathon (8b) på Damtjern. I Spania tidligere i år gikk jeg to 8b-ruter i andre forsøk (Photo-shot og Santa Linya), selv om dette kanskje er mine største prestasjoner klatremessig er det ikke disse rutene som har gitt meg de største prestasjonsfølelsene. Selv om det er gøy å perse og gå høye grader, er det det å gå en fin rute og få en utfordring som gir meg ekte klatreglede.

 

Mine sko:

Zen – for gåturene

Techno – for de større veggene

Mago – for alt annet (det finnes ikke bedre sko!)

 

Men jeg gleder meg alltid til å prøve nye modeller fra Scarpa!